• BILDET: Lars Tore Ronglan var full av treningsiver og ambisjoner da nivået dalte hos andre.

2. DIV. – LANG DAGS FERD MOT NATT

Skrevet av Magnus Stenseth

Som nevnt tidligere så var ambisjonen for A-laget å rykke rett opp igjen etter nedrykket i 1976/77-sesongen. Men laget glapp i sitt forsøk på opprykk året etter og mistet kontakt med toppserien i en lengre periode. 2. divisjon ble deres nye tilværelse og oppbyggingen startet med rutinert bistand. Tidligere spillere drev et bredt, langsiktig rekrutteringsarbeid som pågikk mesteparten av tiden.

Hjelpen fantes som sagt i egne rekker, og spesielt Arnulf Bæk var av dem som var aktiv lengst siden Hovedserien ble opprettet, ved siden av keeperne Per Flygind, Stein Erik Rasch og Jan Økseter. Blandt de mange andre som prøvde å få laget opp igjen kan nevnes Terje Svenkerud, Trond Olsen, Bjørn Kulbulien fra egne rekker. I tillegg kom Arne Steinsvåg fra Stord, Tor Mikkelsgård fra Raufoss, Claus Wang fra Herulf og Terje Fredriksen som ble nyttige spillere for Elverum i mange år.

Men det var noen som bidro litt mer enn andre i denne perioden. Erik “Arsen” Andersen var fra 1956-årgangen og bidro sterkt med sin treningsiver, talent, ambisjoner og hadde noen gode sesonger som målvakt før han dro til Oslo og en lang håndballkarriere der. Men han fikk gode posisjoner på klubb- og landslag som også kom Elverum til gode når han hadde tid og anledning til å hjelpe sin gamle klubb.

I tillegg til “Arsen” var det spesielt to spillere som skilte seg ut med sin treningsiver og ambisjoner, nemlig Lars Tore Ronglan og Dag Vidar Hanstad. I motsetning til de fleste andre på laget, som la seg på et litt lavere nivå, trente disse to sammen og trente kondisjon, styrke og teknikk daglig. Det ga selvfølgelig resultater. Begge to havnet på landslagene i aldersbestemte klasser og havnet etter hvert i Fredensborg og på landslaget som seniorer.

I løpet av disse 12 årene i 2. divisjon, og før Thorir Hergeirsson kom med sin “revolusjon”, ble laget fylt opp med lovende unggutter som Dag Dølbakken (juniorlandslaget), Geir Gundersen (keeper), Espen Klareng, Lars Dølbakken, Trond Tangen, Stig Rasch og Simen Løvberg. Gjennomsnittsalderen sank ofte ned til under 20 år på denne tida.

Fra 1960-årenes selvdrevne lag uten noen fast trener, og hvor hver enkelt spiller selv måte ta ansvar, gikk ansvaret nå over på den som ble ansatt som trener. For å si det slik; det ble ikke tegnet 6-meter og 9-meter, forsvar- og angrepsformasjoner bak på ølbrikkene på kafeene i Leiret lenger! Det hadde foregått en utvikling innenfor håndballen også som sansynligvis skjedde litt over hodet på Elverums-miljøet.

Neste uka skal jeg ta dere med inn i A-lagets videre ferd inn i “Skyggenes dal” på 70 og 80-tallet!

Vi sees da og GOD HELG!

Hein S. Ekeberg