• Knut Olav Holt var en populær spiller som fortsatt har god kontakt med flere av lagkammeratene fra Elverum-tida.

COMEBACK I ELITESERIEN 1992

Skrevet av nikolaj

Så var det duket for en ny håndballæra i Elverum etter 15 år med eliteserie-tørke.  Som nevnt tidligere kom Torir Hergeirsson inn i systemet i 1989 med en voldsom entusiasme som endte med opprykk til eliterserien igjen i 1992.

 

Forberedelsene til sesongen 1992/93 var meget grundig og treneren proklamerte at målet for sesongen var : Dårligst av de 9 beste! Laget hevdet seg bra gjennom mange treningskamper, selv om det ble flere tap enn seirer.  Tomas Gustavson trivdes så bra at han ville bli en sesong til.  I tillegg greide de å fa tak i Skiens Ball sin toppscorer, Knut Olav Holt og Amund Toft som begynte på idrettslinja på lærerhøyskolen i Elverum. Begge venstrehåndsspillere.

 

Torir hadde prenta inn i spillerne for 3 1/2 år siden ordet holdninger og gutta syntes selv de var der nå. Det lyste glede av spillerne og det var tydelig at de hadde det moro sammen. Åpningskampen mot Wing ble veldig bra med 25-20 seier.  Hjemmekampene ble gjennomført stort set med seiere.  Mot Viking hjemme (seier 24-22) fikk Thomas Johansen sin eliteseriedebut i 2. omgang i en alder av 17 år og ble raskt en publikumsfavoritt. Elverumshallen ble motstandernes frykt da hallen “kokte” stort sett hver gang.

 

Grunnen til det var at ca. 20 ungdommer hadde bestemt seg for å skape skikkelig stemning da det ble eliteseriespill. Med horn og bjeller på østre tribunedel i hallen samlet “Styggberget” seg med ambisjoner om å gjøre Elverumshallen om til motstandernes mest fryktede bortearena. Torir hadde lært dem at de skulle bråke mest mulig når motstanderne var i angrep og de skulle klappe taktfast når Elverum var i angrep.  Dette fungerte utmerket helt til de kom til bortekampen mot Kragerø. Det ble tap og ord som “dommerjævel”, “klysa”, “fleskelasset” og “dommersatan” gjentatt i kor, ble for mye for hjemmepublikummet.  Det ble noen sure kommentarer i avisa dagen etter!  “Styggberget” ble dermed en maktfaktor for Elverum, på lik linje med etterkommerne i Taiga`n i neste storhetstid.

 

Så kom to måneder fram til 4. januar hvor laget slet veldig tungt. 7 tap på rad i serien pluss tap mot det polske og rumenske landslaget, satte laget på en lagmessig tøff tid. Men de beholdt kampmoralen og viljen til gode avslutninger.  Omslaget kom mot Runar med 20-17 seier mot toeren på tabellen. 900 tilskuere ville ikke gå hjem, men ble stående å klappe gutta for gutta som løp flere “æresrunder”!

 

Innspurten denne sesongen sto til 6. plass på tabellen og målet var nådd om sluttspillplass. 1100 tilskuere kom til kvartfinalen mot Runar.  Det ble feststemning i hallen tross 21-22 tap etter en voldsom opphenting av gutta. Thomas Johansen ble kåret til lagets beste spiller, mens det letes og ropes på etablerte forsterkninger.

 

Tilbake til Knut Olav Holt som var populær blandt lagkammerater og publikum.  Telemarkingen påstår sjøl at han aldri har spilt på et lag med bedre lagmoral og samhold enn han opplevde i Elverum.  Det var spesielt en kamp i 1993-sesongen som han aldri glemmer.  Det var kampen mot Kragerø, en av landets beste lag den sesongen. Kampen gikk på bortebane og forberedelsene ble litt spesielle.  Stig og Morten Rask mistet mamma Grethe etter å ha tapt kampen mot kreften. Måten Torir taklet den situasjonen på, imponerte Knut Olav.

 

Torir samlet hele laget i garderoben etter ei trening uka før kampen.  Det ble sagt mye fornuftig og flott under dette spillermøtet og budskapet var krystallklart: Torir fokuserte på at nå var det viktig å støtte opp om Stig og Morten og hjelpe dem i den vanselige tiden. Her hadde de en alle tiders sjanse til å vise hvor sterkt samhold og lagmoral betydde som var bygget opp over flere år. Det var et særdeles følelsesladet møte hvor tårene presset på for flere.

 

Gutta ankom en fullsatt Kragerøhall, og med en gjeng Elverum-supportere på tribunen, følte gutta at dette skulle de klare sammen, som et lag.

Det viste seg ganske fort hvor dette ville ende da Elverum ledet med 5 mål til pause. Til slutt viste resultattavla 31-20 seier og de hadde slått Kragerø med 11 mål! Stig og Ragnar Hoel ble kampens to store profiler. Det var da Stig kom med følgende uttalelse:” Vi må være veldig gode til å skyte. Ragnar tar jo ikke et eneste skudd på treninga, her reddet han nesten alt!”.

 

Laget ble nummer 4 i serien.  Meget respektabelt og som Knut Olav Holt selv sa: “Maken til lag med samhold og lagmoral har jeg aldri opplevd noe annet sted.  Jeg trivdes kjempegodt som Elverum-spiller mellom 1992 og 1995, og mange av lagkammeratene fra den tida har jeg god kontakt med den dag i dag”.

 

Ha en fortreffelig helg med god moral alle som en og ta godt vare på hverandre!

 

 

Hein S. Ekeberg