DA STØTTESPILLERNE FORLOT ELVERUM

Hva passer vel bedre en litt klubbhistorie i disse dager?

Skrevet av Magnus Stenseth

MESTERLAG: Elverumsinger på OSI, fra venstre (markert med ring): Svein Urdal (lagleder), Lars Magne Brataas, Per Graver, Thor Nohr, Arnulf Bæk, Svein Slettan og Finn Urdal.

Sesongen 1966/67 i Hovedserien ble preget av at Elverum hadde mistet 3 profiler til rivalen Oslo-studentene, nemlig Arnulf Bæk, Finn Urdal (begge A-landslaget), samt keeper Jan Økseter (juniorlandslaget). I tillegg hadde Oslo-laget fra før Thor Nohr, Svein Slettan og Sverre Krogh i stallen, samt Svein Urdal som lagleder.

Trøsten var at spillere også kom den andre veien. Olav Moe tilbake (fra USA), Frode Pedersen, (Nordstrand), Erik Lund (Oppsal), Rolf Lundberg (militæret), Tore Øverby (Kongsvinger) Vidar Sætereie (Sørkogbygda) og Cato Nabseth (Gøteborg), var alle klare for nye tak i Elverums-trøya.

Dette gikk ikke upåaktet hen blandt håndballentusiastene i Elverum! Skuffelsen var meget stor over de som forsvant. Media skrev om en bitterhet på grensen til hat, og man fryktet voldelige episoder i Elverumshallen! Dommer Steinar Welsvik ble advart på det kraftigste. Men i virkeligheten var det ingen konflikt mellom spillerne og publikum var heller ikke ufine på noe vis.

Media greide likevel å hause opp stemningen slik at 900 tilskuere dukket opp i Elverumshallen. Det var gode penger å få inn i kassa da laget slet med gjelda etter fjorårets halleie.

Men kampen mot OSI ble et eneste stort antiklimaks. Klasseforskjell og tap 20-11 var tungt å svelge. Og Østlendingen fulgte naturligvis opp med følgende kommentar:” Hvor er det blitt av Elverums beste våpen – farten? Alle konkurenter satser på tempospill, mens den klubben som var først ute med denne formen for håndball her i landet, ser ut til å ha glemt at ballen skal gjøre arbeidet med raske spurter og vekslinger. Etter det vi har sett hittil i serien, er det ingen tvil om at laget savner sine to eneste landslagsspillere. Dessuten er de spredt og trener ikke sammen. Så det spørs om ikke denne sesongen kommer til å bli mer en kamp for å overleve enn å kjempe i toppen som i fjor. Det skal både tæl og vilje til å komme ovenpå igjen etter en svak start. En slik robust hardhet har vært savnet i Elverum tidligere, og nå er det opp til guttene å vise at humøret er det rette”.

Velkommen tilbake etter ferien alle lesere og ha en vanvittige spenstig helg med god håndball!

Hein S. Ekeberg