Gullinnlegg

Skrevet av fredrikruud

«Håndballfamilien Elverum» 22.03.13

Vi var 2.500 som fikk være med på den store festen i Terningen Arena onsdag. Der satt vi, tett inntil hverandre, på to fullpakkede tribunesider. Noen sto – like tett – bak begge målene. Billettsalget måtte stoppes en time før kampstart. Det var utsolgt! Lenge før avkast var stemningen  fylt av forventninger, begeistring og glede, stolthet og kjærlighet til en gjeng håndballgutter som skulle kjempe om det gjeveste de kan vinne her til lands: Seriegullet! Og alle vi som var til stede hadde samme innstilling og ønske: Bidra alt vi kunne til at Elverum skulle få sitt første seriemesterskap siden Rolf Sætersmoen fikk gjennom  Elverums forslag om en serieordning for norsk håndball i 1965. Det er 48 år siden, det!

Det vi fikk oppleve ble som et stort familieselskap der hele «familien» holdt med de hvite og svarte. Vi jublet og ropte, klappet og sang, smilte og felte trolig noen gledestårer, både under veis og  i alle fall da forestillingen var over og gutta danset seiersdansen ute på golvet og fikk på gulltrøyene og gullhattene og gullmedaljene rundt halsen. Vi ga oss ikke, men fortsatte hyllesten, inni oss og overfor hverandre. Sjelden blir det gitt og tatt i mot så mange klemmer og godord som det ble denne historiske håndballkvelden i Terningen Arena. Rundt om i kommunen satt resten av den store «Håndballfamilien Elverum» og tok del i suksessen. Noen mente i seiersrusen at 20. mars burde bli flaggdag – i alle fall i Elverum!

Foto: Østlendingen

Litt i etterkant er det fortsatt noen bilder som står fram som ekstra klare fra gullkvelden: Med utsikt til hovedtribunen rett i mot minnet den om ei lydsatt maurtue. Selv om folk satt på hvert sitt sete – og noen i trappene, faktisk – var den full av liv og småbevegelser hele tiden. Fra sin faste tribuneseksjon holdt Taiga`n sitt elleville trøkk uten opphør. Og mens hallen sakte, men sikkert, ble tømt for glade tilskuere etter seiersseremoni og fortjent hyllest, myldret den store dugnadsgjengen fram og satte i gang med ryddesjauen. Foran hver eneste kamp rigger de alt som skal til, etter kampene er det å få alt unna. Enten det er vanlig seriekamp, europa-cup eller gullfinale – samme jobben må gjøres hver gang! Imponerende og helt avgjørende for at Elverum år etter år framstår som Norges beste arrangørklubb.

I tillegg til at vi har landet beste håndballag og er beste arrangørklubb, har Elverum også landets beste håndballpublikum. Påstanden ble framsatt i full offentlighet av selveste håndballpresident Karl-Arne Johannessen under medaljeseremonien onsdag. Og den karen farer ikke med tomt prek!

Gratulerer Elverum, Norges fremste håndball-by!

Arne Flygind

 

Slik spilles viktige kamper

Helt siden Elverum Håndball første gang spilte om noe stort, cupfinalen utendørs i 1962, har det manglet noe kaldblodig og beregnende når det største står på spill. Selv da de tok NM-seier over Drammen i Spektrum i 2010/11-sesongen, og gutta spilte med hjertet utapå drakta, var det mer seiersvilje enn kynisme som ga 24-23.

Mot Haslum i denne avgjørende kampen mestret de situasjonen. Nå tok ikke overiveren eller nervene styringa. Spillerne lot ikke innsatsen gå over i dumdristighet. Derfor ble det ikke noen fartsfest for det feststemte publikummet, men det ble seier. Ekstra spenning og innsatsvilje bygger seg automatisk opp hos idrettsutøvere foran de største begivenhetene. Da er faren der for å overdrive kreativiteten i lagspill, og unødige feil dukker opp.

Årets seriemestere så ut som de hadde lært noe om dette nå. Forsvarsspillet fikk all den opphopede energien, og gjorde livet vanskelig for Haslums angrep. Når forsvaret kjemper slik, blir Morten Nergaard i rette modus, og da har Elverum Norges beste målvakt. I sitt eget angrepsspill lot Elverum fornuft og gardering råde, i stedet for å ta sjanser som kunne lage kjappe mål, men også bety tapt ball. Slik ble det en trygg kamp for Elverum, selv om ledelsen hele tiden var snau. Spillet var traust og sikkert, men ikke som vi har sett av laget på sitt mest oppglødde.

Så er spørsmålet: Var dette et gjennombrudd – en kamp som høynet evnen til å tåle press, og i stedet bruke press positivt til konsentrasjon når mye står på spill? Svaret får vi ikke før neste oppgave av samme dimensjon. Men opplevelsen var sikkert verdifull for spillernes evne til å mestre pressede situasjoner.

Foto: Østlendingen

De får anledning til å øve på det når eliteserien starter igjen til høsten. Som seriemester blir de enda større favoritter enn de var i år. Det virket som de slet litt i den rollen før jul. Nå har de ballast til å tåle påkjenning utenfra.

Men først er det avslutning av europacup-puljen som står for tur. Den bør brukes for alt den er verdt. Så er det sluttspill, som i år er mer omfattende enn før, med finale langt utpå våren.

Den største og mest krevende premien for seriemesterskapet blir puljespillet i Champions League til høsten – møte med tre andre mesterlag i Europa. De norske lagene som har vært med der før, har fått grisebank av verdensstjerner. Elverum kan velge ett av to: Grue seg til å tape stort, eller ta sikte på å bli enda et nummer bedre, og hevde seg. De behøver ikke stå med lua i handa fordi om norsk herrehåndball gjør det dårlig internasjonalt. Norge har skiløpere og friidrettsfolk som hevder seg i den store verden, så hvorfor ikke håndball? Og da må det ligge best an for Elverum, Norges håndball-hovedstad!

Stein Berg