Historie fredag:Ragnar Hoel – A-lagsdebut 1989:

Da er det på han igjen med minner fra boka «Fra Fylken til Terningen Arena». Vi lar keeper Ragnar Hoel dele sitt minne med oss:

Skrevet av Magnus Stenseth

Beste minnet fra keeperkarrieren min er nok den siste sluttspillkampen mot Runar i 1995, da Stig Rasch spilte med brudd i hånda og vi opplevde en enorm innsats hos alle på laget. Men også straffa jeg tok og et par andre redninger på slutten av kampen er noe jeg husker godt.
Det «verste» minnet jeg har er fra en «Cooper-test» på Sentralidrettsplassen, da Nils Brede Moe passerte meg for andre gang og løp rett i garderoben. Etter noen minutter kom han ut og fortsatte å løpe. Han rundet meg med ytterligere en eller to runder. Da vi spurte hva han hadde gjort, fortalte han at han hadde vært på do! Jeg tror han slo meg med rundt 1500 meter!

Ragnar Hoel var en glimrende keeper – med «klatredilla», påsto han sjøl. Han ville ikke legge bort klatringa for å komme på landslaget, som han sa. Der var Erik «Arsen» Andersen – Gunnar Pettersen sin høyre hånd på landslaget – han som skulle finsikte kandidater på keepersida. Han likte Ragnar sin stil som sisteskanse, men Ragnar lot seg ikke rokke. Det ble ingen satsing på landslaget for hans del.

Ragnar fikk med seg 7 sesonger på A-laget fra og med 1989 til og med 1995/96-sesongen. De 4 siste med spill i Eliteserien og med bronse i sluttspillet i 1995 som det store høydepunktet. Der reddet Ragnar Hoel til 24-23 seier i Stangehallen.

EHH har to viktige kamper denne uken. Den første i seriekamp mot Arendal på onsdag og den andre i Champions League mot Ademar Leon på søndag. Vi ønsker våre helter lykke til!

Et lite kinesisk ordtak til slutt: Den som først griper til vold, viser at han ikke har flere argumenter.

God helg !

 

Skrevet av
Hein S. Ekeberg