• BILDET: En god trio! Erik Sjåtil (foran) gjorde en god jobb både som keeper og trener i 1970-årene. Her sammen med Olaf Røe (til venstre) og Arnulf Bæk.

INN I SKYGGENES DAL ….

Skrevet av Magnus Stenseth

Jan Økseter, Sven Erik Støldal, Erik Stensrud, Erik Augestad, Arnulf Bæk, Jens Haugen og Hogne Fevik. Dette var tunge navn som ga seg eller hadde flyttet etter nedrykket i 1977. Viljen til å rykke rett opp igjen var likevel til stede, men evnen sto ikke helt i stil. Mannskapet hadde dog en bra innstilling, spesielt da Bæk og Haugen lot seg overtale til å fortsette i 2. divisjon høsten 1977. Landslaget kom på treningsleir til Elverum denne høsten og laget gjennomførte tre godkjente omganger (12-23 og 16-14). Laget: Roar Nyberget, Morten Hanstad (skyttere), Arnulf Bæk, Trond Olsen og Bjørn Kulbulien (forsvarstrio) og godt keeper-par i Erik “Arsen” Andersen og Per Flygind. Dette skapte litt optimisme igjen i Leiret.

Hva med heiagjeng/supportere? Jo, nå ble forløperen til dagens Taiga`n dannet og Per Olai Stømner og Finn Arnesen gikk i spissen for dette. De opprettet en supporterklubb med 200 medlemmer, hvorav 100 ble med til bortekampen mot Nøtterøy og lagde “hjemmebane” på første kampen. Med supporterutstyr i sort og hvitt, med sanger og stemmebruk utover det normale, lagde de ei flott ramme og god Elverum-stemning. I tillegg ble det seier 15-14 og det ble en voldsom fin opptakt!

Stemningen holdt seg en par måneder, men to ett-målstap for Nøtterøy og Falk , ødela opprykk-sjansene. Dermed “døde” noe av entusiasmen laget hadde hatt og det ble vanskelig å få opp igjen toppidrett-stemning.

Det var på dette tidspunktet, og som nevnt tidligere, at forslaget om å ta inn igjen “den eldre garde” på laget, ble lansert. Det falt imidlertid ikke i god jord hos trener Jan Økseter som var uenig. Han ville fortsatt gi unggutta på laget en videre mulighet til å utvikle seg, samtidig som de ønsket å opprettholde den gode stemningen i laget.

Arnulf Bæk tok over som trener i 1978/79-sesongen. Etter 13 serieomganger ledet de serien og feiret jul på tabell-topp. Men desverre så holdt det ikke helt inn. Det ble 4. plass, men bare 3 poeng etter Rapp som vant. Dette var det nærmeste laget kom opprykk i denne perioden uten 1. divisjonsspill, som varte helt til 1990-tallet. I denne perioden var sesongen 1982/83 den beste med en 2. plass under Rolf Lundberg sin ledelse. Siterer her førsteinntrykket han fikk da han kom:” Jeg hadde inntrykk av at jeg måtte bygge opp det hele fra grunnen, med A-lagsutvalg og økonomi. De første to månedene gikk med til dette. Jeg hadde neppe tatt jobben hvis jeg hadde visst hvor mye arbeid som måtte til”.

Det ble vanskelig i 2. divisjon å følge nivåhevningen som utspilte seg i toppserien. Litt betenkelig kanskje at “gamlingene” fra 1950 og 1960-årene stillte opp som sparringspartnere for laget og vant! Dette ble faktisk noen av de meste populære kampene for publikum med flere tilskuere enn en middels seriekamp. Kanskje ikke så utviklende for den yngre gardes iver og selvtillit, vil jeg tro.

2. divisjon var ikke det helt store for håndball-folket i Elverum, men miljøet holdt seg og mange hadde glede av virksomheten. Nevner at Erland Svevad kom med i ledelsen i denne tida. Det ble starten på en lang karriere som en støtte-pillar for Elverum, både som leder for A-laget og for hele klubben.

Kjør forsiktig, på med piggskoa og unngå “nese-grus” beundring!

GOD HÅNDBALL-HELG!

Hein S. Ekeberg