Lederstjernen legger skoene på hylla etter sesongen!

Skrevet av fredrikruud

Kapteinen, lederstjernen, krigeren, Grundigligaen beste forsvarspiller, vinnerskallen, forbilde og legenden Leonel Ojala legger opp som håndballspiller etter sesongen. De er vanskelig å beskrive Leonel Ojala med få ord, men han lever virkelig opp til de som allerede er nevnt!

 

Leonel Ojala kom til Elverum Håndball i 2007. Det ble stilt store forventinger til gutten som akkurat hadde vunnet U21-gull med Sverige i håndball. Han kom til en klubb som akkurat hadde fått ny trener og ikke helt visste hvordan stallen så ut. Den høyreiste strekspilleren visste kjapt frem sine kvaliteter. Han gikk foran og viste veien for hva som måtte til for å bli bedre håndballspiller for resten av spillerstallen. Vi i redaksjonen våger å si at Ojala var starten på nye Elverum. Kompisgjengen måtte ta skritt i treningsarbeidet for å vokse på banen også på dette området var han unik.

 

Den gang unge Ojala opplevde suksess fra første takling i Elverumshallen. Han ble en tidlig en yndling for Elverumsinger flest. Med sin barske holdning og det lange karakteristiske håret ble han håndballspiller som ble fryktet av sine motspiller og elsket av sine lagkamerater. Allerede i sin første sesong var han med å slå selveste Drammen med Frode Hagen og Glenn Solberg i finalen i sluttspillet. Leonel er en spiller som alltid prøver å utnytte motstanderen sine feil, og man glemmer aldri hvordan han snappet ballen på frikast fra Hagen, noe som aldri funket verken før eller siden.

 

Året etter sluttspillgullet kom Berge til klubben, og helt naturlig tok Ojala på seg rollen som hærfører i forsvaret til Elverum. Med sin gode fysikk og vinnerskalle ble han den viktigste brikken defensivt. Det var i denne perioden han vokste til å bli en skikkelig god håndballspiller. I tillegg til dette var han et forbilde for alle andre i klubben med sin tilstedeværelse og seriøsitet i treningsarbeidet. Leonel er en type som går foran i krigen.

 

Ojala er ikke mannen som stikker seg frem med store ord i de store anledningene, men om du ser på de viktige kampene som har blitt spilt, så har alltid Leo vært en av det beste når det gjelder. Han er en naturlig ledertype som jobber og sliter til målsetningene er oppnådd.

 

Lagkamerat og venn Kalle Bjørkman oppsummerer Leo på følgene måte «Verdens dårligste taper, beste forsvarspiller i ligaen, og i tillegg er han en fantastisk venn og person som alle blir glad i.

 

Meritter:

Vunnet. Seriegull i 2013, Cupgull i 2009, sluttspillgull i 2008, 2012,2013,20,14

U21-Vm med Sverige i 2007

Ca 21 landskamper med Finland

 

 

Hvorfor velger du nå å legge opp?

–          Jeg velger nå å legge opp som håndballspiller på grunn av at jeg har fått meg jobb rett etter endt utdanning. Jeg blir ferdig med studiene innenfor revisjon nå til sommeren og var veldig heldig som fikk meg jobb med engang. Innenfor revisjonsfaget er det sånn at man må jobbe i 3 av de første 5 årene som ferdig utdannet, så jeg ville ikke la den sjansen gå fra meg. Jeg skal starte å jobbe som revisjons medarbeider, men målsetningen er å blir revisor etter hvert. Firmaet som gir meg sjansen er KPMG. I tillegg til jobben har jeg stiftet familie her i Elverum og jeg fikk en datter for 1 år siden. Kombinere jobb og håndball blir en vanskelig og krevende utfordring som ikke hadde vært forenlig med å ta vare på familien. Det er også veldig mye nytt å sette seg inn i når man starter en ny jobb som nyutdannet.

 

På banen var du kjent som en mann som sto for vinnervilje, innsats og ledertype. Hvilke kvaliteter på banen kan du nå dra med deg inn i arbeidslivet?

 

–          Jeg tror jeg er en god lagspiller. Er vant til å jobbe med andre for å nå målsetningene vi setter oss. I tillegg til dette så vet jeg også hvilken innsats som skal til. Jeg håper jeg kan dra med meg mange andre gode kvaliteter inn i arbeidet.

 

 

Kommer du til å bli værende i byen?

–          Ja, det gjør jeg. Kjæresten min Anna har fast jobb her i byen, og i tillegg til dette så ligger min nye jobb her. Etter nærmere 8 år i denne byen så føler jeg meg nesten som hjemme. Vi eier vårt eget hus her, og vi trives veldig godt. Mange av mine nære venner bor også her.

 

Du kom til Elverum i 2007, men hvorfor valgte du å komme til klubben?

–          Jeg spilte håndball i min barndomsklubb GUIF Eskilstuna i mange år, og etter at jeg bestemte meg for å forlate klubben var det vanskelig for meg å spille for en annen svensk klubb. Jeg hadde rett og slett ikke lyst til å spille imot GUIF, så jeg takket pent nei til de klubbene i Sverige. Jeg dro på prøvespill i Elverum uten å bli spesielt imponert. Det var få på trening og ingenting virket veldig lovende. Men magefølelsen min gjorde at jeg valgte å signere for klubben. Det var som et lite eventyr. Allerede første året var klubben i god vekst, og jeg har aldri angret på dette valget.

 

Hvordan vil du oppsummere din tid i Elverum?

–          Å, den har vært fantastisk kul. Jeg elsker å vinne kamper, og det har jeg gjort veldig mye av i den hvite og svarte drakta. For meg har det også betydd mye at folk rundt bryr seg om det vi har gjort. Taiga`n har vært helt fantastiske og jeg føler meg veldig privilegert som har fått lov til å drive med håndball i Elverum. Jeg har blitt veldig glad i alle menneskene rundt klubben og i byen i løpet av mine 8 år her.

–          Jeg har vært så heldig som har fått vært med på den fantastiske reisen vi har hatt. Fra intime Elverumshallen der det sportslige ikke alltid var helt på stell, til nye Terningen Arena der vi har utviklet oss i takt med omgivelsene. Jeg har funnet min rolle i laget, og er glad for at jeg har fått vært med å bidra til at laget har vunnet mange kamper og titler.

 

Hvilken av medaljene er den største for deg personlig?

–          Det er seriegullet!! Uten tvil. Da var vi best over 22kamper og dette året betydde seriegullet alt. Vi har jo vunnet en del titler, men seriegullet er det gjeveste.

 

 

Hvem er den beste medspilleren du har hatt i tiden i klubben?

–          Det var et vanskelig spørsmål siden jeg har hatt så mange gode medspillere. Jeg er nesten nødt til å trekke frem målvakten vår, Morten Nergaard. Han har en egen evne til å spille godt når det gjelder. Han kan vinne kamper for oss på egenhånd. I tillegg til dette har han vært veldig jevn i flere sesonger uavhengig av skader eller ikke.

 

Hvem har betydd mest for deg i klubben?

–          Jonny Børresen og Roger Næss. De to er enestående. De stiller opp for deg uansett hva det gjelder, og er med på å bidra til felleskapet. Jeg vil trekke frem de personlige egenskapene de har. De er virkelig gode mennesker som man kan stole på.

 

Hva er ambisjonene for resten av sesongen?

–          Jeg vil selvsagt avslutte med gull i sluttspillet. I år er sluttspillet det eneste som gjelder siden det er der CL-plassen ligger. Det er veldig viktig for meg å avslutte med flagget til topps. Nå har jeg kanskje bare 10 kamper igjen og jeg har ikke lyst til å tape noen av dem. Jeg kan bruke klisjeen om at jeg må spille hver kamp som at det er den siste, men nå nærmer det seg faktisk en realitet.

–           

Hvorfor er det alltid du som blir sett på den spilleren som spiller stygt på Elverum?

Jeg har aldri spilt håndball for å få meg nye venner, så jeg gjør alltid det jeg må for å vinne. I min tid i Elverum kommer jeg ikke på at jeg har fått direkte rødt kort noen gang. Det vil si at jeg aldri spiller langt over streken. Jeg spiller selvfølgelig tøft, men føler ikke jeg gjør noen direkte stygge etterslengere. Jeg har ofte følt det sånn at dommerne er litt imot meg på grunn av ett frynsete rykte som til dels ikke stemmer lenger.

 

Er det mulighet for at du tar ett år til hvis vi vinner sluttspillet?

Det er definitivt slutt. Uansett hvordan det ender.

Takk for den fantastiske reisen som du har vært med å skapt for Elverum Håndball. Vi er evig takknemlige for den jobben du har gjort både på og utenfor banen. Vi håper å se deg i hallen så ofte som mulig i neste sesong, og i våre øyne er du en av de store i klubben!

 

[jwplayer mediaid=»5491″]

TAKK LEO!