Mye innsats, men publikum var best

Skrevet av fredrikruud

25.09.12

Håndball-Elverum gjorde alt de klarte  – spillere, ledere, hjelpere og publikum – i sesongstarten mot Nøtterøy i den vanskelige rollen som seriefavoritter. 29-29-resultatet føltes mest som tap både på banen og på tribunen, og i skuffelsen er det lett å bli kritisk. Kritisk til at forsvarsspillet ikke gikk bedre mot et lag uten farlige distanseskyttere, eller for at opplagte sjanser ble brent, eller for at angrepene ofte ble mer heseblesende enmannsforsøk enn samspill.

Men med kampen på litt avstand går det også an å se positive ting. Innsatsviljen var ikke til å ta feil av. Nesten overtent konsentrerte gutta seg for å holde høyt tempo og tåle trøkker – så mye at den lure tålmodigheten som må være med i et godt samarbeid led av det. De ville så inderlig gjerne vise de nesten 2000 som var i hallen at de kunne leve opp til sin krevende favoritt-rolle.

Heller ikke på tribunen ble det spart på innsatsen. For om de var skuffet der også, så ga de aldri opp. Avslutningen ble en fin opplevelse av at håndballen i Elverum er mer enn en gjeng med spillere og lederne deres. Det var nesten rørende i de spennende sluttminuttene da hele tribunen reiste seg og klappet laget fram som de pleier å gjøre når de applauderer for en seier. De hadde fortjent ett mål til for den fine gesten.

Foto: Jan Morten Frengstad

Foto: Jan Morten Frengstad

Favorittrollen er ikke lært på en kveld. Den krever selvtillit som bare seire og suksess kan gi. Og den krever en samlet disiplin som lett blir forstyrret av nerver eller for høyt spenningsnivå. Her er det oppgaver og krav som må sette seg i hver enkelt og hentes fram til hver eneste kamp.

Men med den tryggheten det gir å ha ”hele byen” med seg i spillet, er det altfor tidlig å miste trua og humøret. Både på banen og på tribunen.

Stein Berg