• BILDET Rolfshallen ble redningen og ga muligheter for enda flere aktive.

Rolfshallen ga muligheter!

Skrevet av Magnus Stenseth

Det var en mann som sto sentralt i streben etter større hallflate for alle som ville ha mer treningstid for sine spillere. Elverumshallen var sprengt og det var da Rolf Christensen som like over nyttår 1978 kunne overrekke sin gave – Rolfshallen – til Elverum Idrettslag etter 100 dagers arbeid.
Det var en stor dag!

Mangel på treningstid var stor, men nå var dette løst. 3 måneder senere var hallen klar til bruk til håndballkamper. Hallen var sprengt lenge før åpningen og man gikk inn i en ny “æra” , spesielt med tanke på rekrutteringsabeidet. Håndballskole ble startet opp av Jon Refseth, Lars Tore Rongland og Arne Steinsvåg for 10-12-åringer og med god respons. Blandt disse en liten, løpsvillig unggutt; Stig rasch.

Rolfshallen var ideell for trening av yngre lag. Innredet praktisk med kvadratisk sofa rundt et stort bord i tilbygget med klubbrommet mot øst. Dette ga muligheter for fellesmøter med lagene og det ble ikke så lett å lure seg unna å finne på noe tull. Ideelt!

DA LILLEBROR PER FIKK “JULING”

Det var mange utenlandske lag som har gjestet Elverum opp gjennom årene. Ett av disse var det jugoslaviske storlaget Partisan Bjelovar. Henvendelsen om kamp ble mottatt av “avdanket” lagleder og trener Arne Flygind som bragte nyheten videre til bror Knut som var håndballformann det året. Å invitere utenlandske lag var en økonomisk sjanse å ta, men styret sa ja. Dermed ble det et bombardement mot Elverums mål. Lillebror Per Flygind fikk det ikke lett som Elverums keeper og jugoslavene vant oppgjøret 38-17. Men Per tok det som en mann og mente at slike kamper bare var moro. Han var også med mot sovjets landslag i 1967 og Steaua fra Bucuresti tre år senere. Dag Henning Andersen var for øvrig den som slo seg løs i kampen og ble toppscorer med 5 mål.

DA ARNULF SKULLE SLUTTE

Arnulf Bæk har alltid vært opptatt av redelighet og rettferdighet i dømmingen til kamplederne opp gjennom årene. Han satte rekort i personlig skuffelse og ergrelse etter et 22-26 tap i Skien i 1979. Han sa til Østlendingen at” dette er det verste jeg har sett i mitt lange håndball-liv. Faktisk har jeg vært på gråten etter kampen. Med to slike dommere var det rett og slett umulig for oss å vinne. Etter sesongslutt legger jeg ned all min virksomhet med håndballen i protest mot at vi skal ha så elendige dommere her til lands. 11-1 i straffekast til Skiens Ball sier det meste”!

Ha en fortreffelig helg med mye moro!

Hein S. Ekeberg