Sluttspillmestere 1995

Skrevet av Magnus Stenseth

1995 ble et merkeår i Elverum håndball sin historie med lagets største bragd til da. Kun ett nederlag siden 1. desember var strålende og de var vant til å vinne selv om spillet ikke alltid var like blendende.

Men pussig nok økte ikke publikumsinteressen i takt med lagets fremganger. Et gjennomsnitt på under 500 tilskuere var skuffende. Man lette naturligvis etter årsaker og kom vel fram til at serieoppsettet, med 2 måneders pause på høsten, var under enhver kritikk. Spillernes noe tilbakeholdne begeistring ute på banen og klubbens store underskudd bygde også oppunder disse spekulasjonene. Men bronsemedaljer i serien ble til helhjertet jubel etter å ha vunnet 24-23 over Fyllingen i Stangehallen foran 706 tilskuere.

Sluttspillkampene forløp slik:

18. april: Kvartfinale-tap 28-24 mot Viking i Stavanger. 793 tilskuere.

20. april: Returmøte mot Viking og storseier 30-19! Vikingutsagn: “Publikum skapte en slik enorm stemning at vi rett og slett mistet hodet!”

23. april: Semifinaleseier over Drammen 28-22! 1330 tilskuere i Elverum. Flere hadde aldri møtt opp tidligere mellom to norske lag. Feberhåndball!

25. april: Retur semifinale mot Drammen og tap 20-19. 1538 tilskuere. Finalen var sikret med 47-42 sammenlagt!

27. april: Finale mot Runar i Elverum og uavgjort 19-19. 1675 tilskuere. Rekord! Runar: “Vi vinner med 10 mål hjemme”. Grei opptenning!

30. april: Retur finale i Sandefjord og seier 19-18 til Elverum over Runar. En ulidelig spennende kamp med vekslende ledelse. God kamp av Ragnar Hoel som reddet sin tredje straffe 22 sekunder før full tid. Elleville sener ute på “parketten” etter å ha blitt sluttspillmestere for første gang!

Feiringen gjorde tydeligvis inntrykk på lokalpressen i Sandefjord med følgende hilsen til Elverums innbyggere: “GRATULERER! Dette fortjente dere. Takk for at dere gjorde sluttspill-finalen til en stor fest. Det var imponerende å se en så formidabel supporter-innsats 28 mil fra Elverum. Det er veldig viktig, ikke bare for Elverum, men for hele håndball-Norge, at vi har fått litt håndballfeber også på herresiden. Lykke til i neste sesong, og vi gleder oss til neste års toppkamper mellom to av Norges beste lag! Med vennlig hilsen IL Runar håndball”.