Aleksander Børresen deler sine tanker: «Du er bare best!»

Elverum Håndball har mange legender. Den største legenden er det vanskelig å kåre. Men den som er størst i centimeter er Aleksander Børresen. Her deler han sine tanker om karrieren og det å komme på Wall of Fame. Sett deg ned i solveggen og kos deg med Aleksander sine tanker. Kanskje kommer det en tåre i øyekroken? 

Hei Aleksander, snart et år siden du løftet pokalen i din siste kamp på elitenivå. Hvordan lever du livet som håndballpensjonist?

«Ja tenk, nå har det faktisk snart gått ett år siden jeg spilte min siste elitekamp, tiden flyr av gårde!

Livet som håndballpensjonist er ganske så fint må jeg innrømme, men jeg skal også være den første til å innrømme at det var rart og merkelig å ikke skulle være med når gutta startet oppkjøringen til den nye sesongen, være med å spille kamper, reiser til CL osv.

Men nå har jeg hatt mer tid til den største grunnen for at jeg la skoene på hylla og det er mine to nydelige døtre. Det er godt å kunne ha en litt mindre hektisk hverdag og ikke minst fri i helger/ferier til å være med familien min og gode venner.

Men å slippe håndballen helt har jeg ikke gjort, jeg prøver å få med meg alle kampene til Elverum enten i hallen eller på skjermen. Det har også blitt to kamper for 2.div laget til Elverum, sammen med en gjeng herlige karer.

Det er mange som har spurt meg om jeg angrer på at jeg la opp og svaret mitt hver gang er nei, jeg synes det var rett tid å gjøre det på og har ikke angret siden.

Jeg har en jobb som jeg trives veldig godt i, med fantastisk gode kollegaer og jeg har mer tid til å drive med ting som ofte ble utsatt pga. håndballen.»

Aleksander sammen med familien

 

Nå har jeg hatt mer tid til den største grunnen for at jeg la skoene på hylla og det er mine to nydelige døtre.

– Aleksander Børresen

 

Få opplever så mye som du har gjort som spiller, kan du gi oss dine største minner fra din framgangsrike karriere?

«Oj, her er det mye å velge mellom etter godt over halve livet på håndballbanen, men det som først dukker opp når jeg leser dette spørsmålet er første gang vi vant sluttspillet tilbake i 2008. Der slår vi storfavoritten Drammen i finalen og kan feire med alle fra Elverum som da hadde kjørt buss hele veien til Bergen.

NM finalen mot Drammen, der Lars Nordberg dunker inn det avgjørende målet sekunder før slutt og det tar helt av i Spektrum med flere tusentalls elverumsinger på tribunen er også ett minne som henger høyt.

Debuten i Champions League, borte mot Kadetten, der Luka setter seiersmålet i siste sekund og seieren hjemme mot Montpellier er også noe jeg aldri vil glemme.

Jeg vil heller aldri glemme min debut i eliteserien, det var for Sandefjord (STIF) hjemme mot Runar, et skikkelig lokalderby. Mitt første mål kom i denne kampen og det var en flyver fra Eivind Ellingsen (høyre kant) inn til meg på strek.»

Aleksander har opplevd mye siden han kom til klubben som seniorspiller i 2006.

 

Seieren hjemme mot Montpellier er også noe jeg aldri vil glemme. – Aleksander Børresen

 

Du har vært med på Elverum Håndballs desidert mest fremgangsrike periode med utallige serie, sluttspill og cupgull, hva mener du ligger bak de store framgangene?

«Det er nok mange faktorer som ligger bak den suksessen klubben har hatt. Først og fremst tror jeg at det ligger mye i hardt arbeid og en tro på det vi driver med og at dette skal vi få til. Elverum er en klubb som våger å tenke større enn de andre klubbene og satse.

Vi har hvert år klart å sette sammen et lag der de som har forsvunnet, har blitt erstattet av andre kvalitetsspillere og klart å beholde grunnstammen i laget av spillere som har vært i klubben i flere år. (Så her har sportslig utvalg gjort en vanvittig bra jobb).

Samtidig har vi hatt utrolig dyktige trenere i Axel, Berge, Apel og Raymond som på hver sin måte har formet laget og klubben til den gullgrossisten den er i dag.

Og hva hadde vel ikke klubben vært i dag hvis vi ikke hadde hatt alle frivillige? Å skrive opp alle navnene får jeg ikke til, men TUSEN TAKK for den jobben dere gjør.

Apparatet rundt laget må også nevnes, for uten de så hadde nok ikke klubben vært så profesjonell som den har vært de siste årene og kunne ha prestert på det nivået som laget har gjort.»

Børresen var en av klubbens viktigste kontinuitetsbærere

 

Hva hadde vel ikke klubben i dag hvis vi ikke hadde hatt alle frivillige? – Aleksander Børresen

 

Så over til det vi skal prate om, klubben har besluttet å hedre deg og din innsats for håndballen i byen gjennom å gi deg plass på Elverum Håndballs Wall Of Fame. Hva tenker du om det?

«Målet mitt har aldri vært heder og berømmelse, men å bidra på best mulig måte til at laget skal prestere og vinne titler. Når det er sagt, ser jeg det som en stor ære å komme opp på veggen sammen med så mange storheter i Elverum Håndball sin historie. Det er vanskelig å sette ord på det, men for meg er det et bevis på at det jeg har gjort på og utenfor banen har betydd noe for klubben og dens tilhengere.»

 

Vi er mange som mener at du bare ble bedre og bedre gjennom din karriere, hva har du å si om det og hvilket råd skulle du ville gi til unge jenter og gutter som drømmer om å bli gode?

«Ja, det kan nok stemme. Jeg var jo plaget med mye skader igjennom min karriere og en kropp som ikke ville spille på lag. Men med tålmodighet og utrolig mye trening kom jeg til et sted der kroppen føltes bra og prestasjonene på banen ble også bedre. Jeg ble jo eldre etter som tiden gikk og ble mer trygg på meg selv, samtidig som jeg føler jeg fant min rolle i laget som jeg trivdes godt med. Jeg fikk med tiden mer tillitt fra trenerne mine noe som også ga mer selvtillit.

Til dere unge jenter og gutter der ute som drømmer om å bli gode: Det finnes ingen snarveier til å bli god, men masse tålmodighet og trening. Sett dere et mål som dere vil oppnå og jobb hver dag for å klare det målet.

Det viktigste av alt er å ha det GØY!

Dette er noe jeg sa til meg selv før hver kamp: Ha det gøy, for det er jo derfor vi spiller denne herlige sporten.»

Aleksander er større enn de fleste. Men det løste han som regel bra

 

Det viktigste av alt er å ha det GØY! – Aleksander Børresen

 

Onsdag 24. april er selve dagen hvor vi skal hylle deg, hvordan tror du den opplevelsen kommer å bli?

«Det er en dag jeg gleder meg til og jeg skal få dele den med mine nærmeste. Jeg må rette en stor takk til klubben, og spesielt Kalle, som ordner i stand en ettermiddag/kveld jeg kommer til å huske resten av livet.

Kvelden toppes så klart med første semifinale mellom Elverum og Fyllingen, endelig er de i gang igjen etter en lang pause.»

Børresen fikk avslutte karrieren med å løfte sluttspillpokalen i fjor

 

Klarer du å trekke frem noen personer som har betydd mye for din karriere?

«Den første jeg vil nevne er min far Jonny Børresen. Uten hans støtte og tilbakemeldinger gjennom alle årene jeg har drevet med håndball, vet jeg ikke om jeg hadde stått der jeg står i dag. Han har vært en utrolig viktig person for meg gjennom min karriere og vært den personen som jeg alltid har rådført meg med først, når det har kommet til valg innenfor håndballkarrieren. Takk pappa, for all støtte, oppfølging, kjøring til kamper/treninger og alle opplevelser vi har opplevd sammen gjennom håndballen.

Finn Hemseter og Jon Refseth, som var trenere for 85 og 84 årgangen i Elverum. Dere viste vei for hvordan man trener strukturert og hva som skulle til for å ta steget videre.

Gunnar Pettersen, som var trener for guttelaget i Sandefjord og som fikk en lang hengslete gutt fra Elverum til å innse at det kreves hard jobbing for å bli god.

Mine trenere under min tid i Elverum, takk for tillitt, beinharde oppkjøringer, utallige treningstimer og fantastiske opplevelser på håndballbanen.

En stor takk rettes også til Øivind, Guri, Jan Erik, Hanne, Thorsteinn og Helge som har hatt litt av en jobb med å få denne kroppen til å henge sammen, behandling av skader, opptrening, råd osv. Det er takket være dere at jeg kunne spille håndball på så høyt nivå i så mange år.

Jeg ønsker også å takke alle mine medspillere oppigjennom årene, mange av dere har blitt venner for livet.

Til slutt vil jeg takke min kjære samboer Marta, som har sittet hjemme og passet ‘’fortet’’ sammen med ungene, mens jeg har vært borte i flere dager. Du er bare best, hva skulle jeg ha gjort uten deg?»

Pappa Jonny, som fortsatt er en viktig del av klubben, gir sin sønn noen tips

 

Takk, pappa, for all støtte, oppfølging, kjøring til kamper/treninger og alle opplevelser vi har opplevd sammen gjennom håndballen. – Aleksander Børresen

 

Til sist, vi er deg evig takknemlig over alt du har gjort for Elverum Håndball som spiller og menneske, har du noe du skulle ville si til byen og alle supportere som har heiet på dere over hele Europa?

«Hva kan man si om denne fantastiske gjengen supportere som reiser land og strand for å støtte oss fra tribunen og denne herlige byen som har vist oss så mye støtte opp igjennom årene.

La meg starte med å si tusen takk. Det er en helt spesiell og fantastisk følelse å løpe inn i ett fullstappet Terningen Arena, med liv og røre som bare dere kan å lage.

Og ikke nok med det, når vi spilte ute i Europa satt det jaggu med 25-50 av våre supportere der også, helt fantastisk.

Takk for all støtte gjennom mine 11 år i klubben og hyggelige samtaler når vi møtes ute i Elverums gater.

Fortsett å støtt laget i tykt og tynt, for gutta trenger dere, vår 8. mann!

Norges beste supportere.»

Dette var en kjent følelse for de fleste som møtte bautaen Børresen

 

 

Foto: EHH Media og Østlendingen