Mads har ordet – «Dette blir veldig spesielt!»

Lørdag 29. desember blir en dag jeg kommer til å huske i lang tid, kanskje resten av livet. Klubben i mitt hjerte, Halden Topphåndball, skal nemlig spille sin første cupfinale. Men jeg håper merkelig nok at de taper den kampen(!)

Motstander for Halden er Elverum. Norges beste håndballag de siste årene. Min nye klubb, og som den konkurransemannen jeg er så skal ikke min klubb tape kamper. Uansett motstander. Det tror jeg mange forstår. Mange forstår nok også at dette blir veldig spesielt for meg. Hvis Halden hadde møtt et hvilket som helst annet lag i cupfinalen, skulle jeg stått fremst i Ulveflokken med den vakre sorte drakten på meg og skreket som en gal i en drøy time. Men når lagene går ut på banen i Oslo Spektrum, foran nesten 7.000 mennesker, kommer jeg til å stå med en hvit drakt – selvfølgelig med nummer 34 på ryggen…

Jeg kom til Halden i 2009, og fikk være med på en utrolig reise sammen med blant andre Jonas Wille og Erlend Lund – som er de to viktigste (av mange viktige) personene bak Halden sin suksess. Jeg fikk æren av å være kaptein for Ulvene i flere sesonger, og etter at kroppen takket for følget gikk jeg over i jobben som daglig leder i Halden. I Halden møtte jeg også det som skulle bli min kone. Så det er ingen tvil om at Halden har betydd mye for meg – både på og utenfor banen.

I sommer kom en mulighet jeg aldri kunne la gå fra meg. Det var en jobb i Elverum Håndball, som ønsket å styrke administrasjonen sin. De siste månedene har jeg fått bryne meg på en ny hverdag i en klubb som har kommet mye lenger enn de fleste andre her i landet. Men som også ønsker å strekke seg mye lenger. Vi er jo miniputter i europeisk sammenheng!

Jeg ønsket å avslutte Halden-jobben på en god måte, og samtidig komme tidlig i gang med min nye jobb på Hedmarken. Jeg jobbet derfor dobbelt i august og september. Jobbet hver dag, pendlet Elverum-Halden på kveld og natt, sov i bilen på Hellerudsletta, og prøvde så godt jeg kunne å også være en god familiefar og kjæreste. Det siste punktet feilet jeg veldig på.

Kona Therese fikk alt ansvar med å flytte inn i nytt hus, pusse opp rom, sørge for at jentene våre fikk trygghet på et nytt sted og alt annet som kommer i en slik periode. I tillegg skulle hun hjelpe Nora på 6 år med skolestart og lekser. Therese var mamma og pappa i to måneder i en periode der jeg burde vært der for henne. Valget om å jobbe dobbelt i den perioden angrer jeg bittert på, og jeg har lært mye om hva som egentlig er viktig i livet.

Heldigvis er Therese ei jente som er utrolig sterk, og hun støtter meg 100% selv om vi har hatt noen tøffe stunder denne høsten. Det er jeg veldig takknemlig for!

Therese er fra Halden, og ble kjapt en del av «HTH-familien» da jeg møtte henne tilbake i 2011. Dette gjør også cupfinalen veldig spesiell for henne og jentene våre. Når lagene står på banen i Oslo Spektrum sitter jentene mine på tribunen og heier på begge lag! Og Therese er mamma og pappa også da, mens jeg stresser rundt.

Jeg ønsker alle i Halden og Elverum en god kamp. Jeg håper vi får se en god krig mellom to fantastiske lag. Jeg heier på begge, men nekter å tape en cupfinale!

Kongepokalen skal til Elverum!

 

Med sportslig hilsen

Mads Fredriksen