MURSPILL VAR NOE NYTT!
Bildet: Elverums A-lag i 1949:
Foran fra venstre: Walter Søbak, Håvard Skrede og Ola Haugen.
I midten: Per Rasch
Bak fra venstre: Ragnar Norstrøm, Egil Hoffart, Ottar Venstad, Nils Halle, Arne Grindal, Arild Røkeberrg og Erik Olausen (lagleder)
Skal dvele litt ved dette da Elverum spilte uten murspill da håndballen kom til Elverum. Det var forsvar- og angrepoppstilling etter fotballmønster. Det vil si tre røslige karer i forsvar og tre raske i angrep. Disse hjalp lite til i forsvar da de “røslige” hadde ansvar for å tette igjen bakover!
Friidrettskjempen i kastøvelser Walter Søbak så jo en mulighet her til å score mål med så få foran seg i forsvar. Han prøvde seg med noen kanoner fra 5-6 meter inn på motstanderens banehalvdel, men det ble på en måte FOR langt hold!
Etter hvert kom murspillet også som en formasjon også til Elverum. En spiller på egen banehalvdel som “sikring” når de andre var i angrep var oppskriften. Da kunne man av og til se Walter Søbakk sine kanoner!
Mange syntes imidlertid det ble litt kjedelig med så mange spillere siden av hverandre på 6-meteren i forsvar når de ventet på at motstanderen skulle angripe. Med andre ord litt lite action! Danskene hadde et mottrekk mot dette. Når de f.eks. ledet med et par mål, kunne de sette seg på midten å spille “gris” for å hale ut tiden! Det var ingen regel mot dette da, men uthalingsregelen kom etter hvert og hindret dette knepet.
Også i vår håndballkrets var det motstand mot murspill. Under en turnering i 1952 spilte Elverum en “3-3 formasjon”, men hadde bare lov til å ha med 3 mann innenfor 9-meteren i forsvar. Dette gjorde at det ble meget vanskelig for motstanderen som ikke fikk til noen ting da de møtte 3 mann utenfor 9-meteren! Elverum var egentlig forut for sin tid der og da med “offensivt forsvar”, men det ble det siste forsøket på å fjerne forsvarsmuren i håndball!
Velkommen til ny dyst i Terningan Arena til helga mot Fyllingen, offensivt forsvar eller ikke!
GOD HELG!
Hein S. Ekeberg
