• Stig Rasch hadde noen strålende år som proff i Sveits og Tyskland før han kom hjem i 2003.

Historie fredag: STIG RASCHS HJEMKOMST – FORVENTNINGER OG SKUFFELSER

Historisk fredag med Elverum Håndball!

Skrevet av Magnus Stenseth

Som nevnt i forrige historie var forventningene store til at Stig Rasch skulle vende tilbake til moderklubben etter profftilværelsen i utlandet. Gleden var stor da han flyttet hjem i 2003. Han hadde fulgt godt med i hvordan det gikk med Elverum Håndball og han hadde store forventninger til det å bygge et slagkraftig lag igjen.  Det var hans store drøm.

 

Men forventninger ble snudd til skuffelse da det viste seg at bare et fåtall spillere var interessert i å satse seriøst videre.  Utdannelse, jobbmuligheter og tid på håndballen var en årssaksammenheng. Stig “alene” kunne ikke nå det målet han hadde satt seg.  Han måtte ha med seg lagkammerater med kvalitet i spillet. Spesielt to man jobbet “dag og natt” for å fa tak i spillere, nemlig leder Kulvedrøsten og Jon Refseth.  Penger hadde klubben ikke, så det gikk på lyst til å være med. Stig var så skuffet at han vurderte på nytt å dra tilbake til Tyskland i en pendlerrolle.

 

Den første treninga den 8. august møtte 3 keepere, 3 utespillere, èn gjestespiller og Frank Røset fra sportslig utvalg (!).  Nedslående og glem alle forventninger til seriestarten, sa Røset. Men det måtte tas grep og det fort.  Det var mange spillere som holdt til i Oslo-området. Kunne det være en utvei? “Arsen” Andersen hjalp til med å finne ei treningsgruppe og en klubb der for dissse gutta under ledelse av Thomas Johansen. Sjur Tollefsen, Stigs gode venn og landslagskompis ble samlingspunktet og “gulrota” for å komme et steg videre.

 

Refseth kunne etter hvert presentere ei liste på 50 spillere som han hadde ringt til.  Samtlige svarte “tja”.  Da bestemte de seg for å gjøre et siste forsøk på å få forsterkninger.  Etter nok en kjempejobb av Jon Refseth, fikk de på plass ei liste som var sterk nok til at Valter Perisa tok på seg trenerjobben etter nøye overveielse.  Men to ting var bekymringsfullt: Treningsgrunnlaget og samtrening.

 

De forsøkte derfor å gjennomføre ukentlige treningskamper i Oslo for å samspille laget.  Stig mente nivået på Norsk håndball hadde sunket den tida han hadde vært borte og ment at det var mulig å rykke opp i eliteserien. Dessuten hadde de Alexandre Liaba i bakhånd som sisteskanse (36). Seriestartens 8 første kamper endte med seier, men de møtte veggen mot Hundvåg og tapte 27-29.  Mot Urædd i Porsgrunn ble Sigmund Høie utvist og  fikk rødt kort uten at laget kunne sette inn ny spiller etter to minutter! Å spille i undertall resten av kampen ble i tyngste laget og Elverum tapte kampen 26-25. Sigmund måtte også stå over neste kamp og denne hendelsen bidro sterkt til at opprykket mislyktes. Video-opptak senere viste med all mulig tydelighet at det ikke kvalifiserte til utvisning. Det var tungt å fordøye og dommeren var ikke populær i Elverumsgarderoben etter kampen!

 

Det ble tøft for laget på slutten av sesongen da nøkkelspillere slet med skader. Formen holdt ikke stabilt ut sesongen, samtidig som motstanden ble sterkere. Tap 33-31 mot Stord og tap 30-29 mot Nit/Hak beseglet Elverums skjebne denne sesongen.  Sensasjonslaget Follo hadde slått Stord i siste serieomgang og gått forbi Elverum uansett resultat mot Urædd. Tapene mot Stord og Nit/Hak mente Stig ikke var avgjørende for mislykket opprykk, men mente dommeren i kampen mot Urædd var den direkte årsak til at opprykket mislyktes. Mager trøst kan en si, men dog…..

 

Da har vi sugd på CL-karamellen hele uka og ser med forventning fram til å møte Spanjolene på søndag!  Heia Elveruuuum!

 

GOD HELG!

 

Hein S. Ekeberg