15 ÅR UTEN 1. DIVISJONSHÅNDBALL
1976/77-sesongen skulle bli en nedrykksesong skulle det vise seg. Uttrykket “stang-ut” fikk ny aktualitet for Elverum håndball sine herrer denne sesongen da lite ville lykkes i de avgjørende kamper for å berge plassen.
Starten på sesongen var at 8-9 spillere av forskjellige årsaker ikke ikke kunne være med lenger. Det ble merkbart etter hvert. Trenere denne sesongen var Jan Økseter og Erik Sjåtil. Laget fikk forsterkninger, bla. Jens Haugen fra Veldre, Bjørn Kulbulien fra Hernes, Tom Felberg fra lærerskolens idrettslinje og Arne Steinsvaag fra Stord. Etter hvert ble også Jan Cato Nabseth og Arnulf Bæk overtalt til å fortsette.
Det gikk tungt for gutta i starten med bare en seier som kom mot Njård: 18-15. Men etter 11 kamper og halvspilt serie så ble det med denne ene seieren. Miljøet rundt uttrykte ønske om å ta med flere “gamle-karer” i et forsøk på å rette opp del 2 av sesongen. Men trenerne var bestemt:” Det har vært vurdert, men kommer ikke på tale. Det ville ødelegge det gode miljøet vi har. Vi vil heller tape enn å ta med utrente i stedet for ungguttene som trener og gjør så godt de kan, “ sa Sjåtil.
Tross at tapene fortsatte så kom det fler og fler for å se kampene (!). “Ungdomslinja” falt i publikums smak og stemningen steg i takt med tapene. Etter 13 seriekamper lå laget på bunnen av tabellen, men likevel dro 40 Elverums-patrioter til Oslo for å se kampen mot Arild. “Det er slik støtte gutta trenger”, sa Erik Sjåtil. Sant nok!
Høydepunktet kom i bunnoppgjøret mot Rapp i Elverumshallen. 1000 tilskuere møtte opp og det ble en øredøvende affære med knallharde sammenstøt, frikast, advarsler, utvisninger og spilleavbrudd. Lønn for strevet og 14-12 seier!
Nest siste kamp mot Nordstrand ble en “gysare” med sluttresultat 15-15. Det var ett – 1 – poeng for lite til å sikre plassen. Dermed ble situasjonen slik at Elverum måtte ha minst ett poeng borte mot Fjellhammer eller at Njård tok minst ett poeng mot Rapp i Trondheim, noe som var lite sansynlig.
Kampen mot Fjellhammer ble spilt den 4. februar og de hadde vunnet 16-11 i Elverumshallen tidligere. Men nå var uagjort nok for Elverum til å berge plassen. Det ble dramatikk: 18-18 da 10 sekunder gjenstod av kampen og vi lar Arnulf Bæk skildre disse sekundene:” En av oss klarte å vinne en duell om ballen like før slutt. Den ene dommern, Knut Nilson, vinket spillet vider. Men den andre dommeren, Åge Kristiansen, hadde sett noe ureglementert. Han blåste frikast til Fjellhammer, og spillet ble stoppet 4 sekunder før slutt. Fjellhammer spilte frikast til Knut Sveen som slengte i vei et skudd. Terje Svenkerud i forsvar holdt på å redde, men ballen gikk mellom armene hans og rett i tverrliggeren. Returen traff keeper Jan Økseter i bakhodet og gikk i mål. Vi var helt knekt og det virket som en bekreftelse på all elendigheten da Rapp hadde vunnet 21-15 over Njård og slo oss på bedre målforskjell”.
Ved hjemkomst til Elverum ble det ved en sammenkomst bestemt at laget skyldte publikum å satse for opprykk igjen. Men det skulle vise seg at det var lettere sagt enn gjort. Det tok hele 15 år før trenden snudde ved ansettelsen av Thorir Hergeirsson som trener. “Frelseren” kom og hevet standarden til gamle høyder og vel så det. Men det er en annen historie!
Vel møtt igjen alle sammen, Godt Nytt År og så høres vi igjen om en uke. I mellomtiden kan dere kose dere med landslagets kamper i Golden League i helga!
GOD HELG!
Hein S. Ekeberg