ARNULF BÆK – EN FARGERIK KARIERE PÅ HØYT NIVÅ
71 A-landskamper for Norge, 4 juniorlandskamper, 4 NM-titler (for Oslo-studentene) ble fasiten for Elverums første A-landslagsspiller i håndball.
Imponerende! I tillegg til sin aktive karriere har han også vært trener for yngre lag i Elverum, trener for Ham-Kams damelag da de var på sitt beste, vært sportslig leder i moderklubben og hatt en rekke andre funksjoner i Elverum-håndballens tjeneste.
Oppvokst på Støa med idrett som hovedbeskjeftigelse. Han var innom mange idrettsgrener som turn, ishockey, bandy, langrenn, hopp, friidrett og fotball. Han valgte håndballen fordi de ble jaget vekk av de voksne på fotballbanen og at det begynte å bli såpass bra nivå på herrehåndballen i Elverum utover på 50-tallet. Det var her han fant sine forbilder som han så veldig opp til. Arnulfs første store forbilde på håndballbanen, var profilen på A-laget den gangen, nemlig Stein Berg. Det første hånballminnet var Stein Berg sin lyseblå treningsdress og at han stadig hadde med seg ei pakke Toy tyggegummi. Arnulf passa på å holde seg i nærheten av Stein og ga ham en Toy når han trodde han hadde lyst på en!
Utover på 50-taller var Støa-banen det naturlige samlingspunkt. Flere gutter soknet til området som Lars Magne Brataas, Jan Økseter, Svein Slettan, Torer Berg og Torstein Hammargren. Ildåpen som spiller fikk Arnulf da han deltok i junior-NM i 1959 og i 1960 under junior-NM i Bygdøhus – men uten å få spille. A-lagsdebut kom i 1961, et kort innhopp som strekspiller. Etter dette skjedde ting kanske fort.
Han kom med på junior-nordisk i mars 1962 sammen med Finn Urdal og Thor Nohr og på høsten ble det NM-finale for Elverum. Han debuterte på landslaget 19 år gammel i november. Det var stort for Arnulf! Videre ble han, sammen med Lars Magne Brataas, tatt ut til VM i Tsjekkoslovakia i 1964.
Han spilte en av tre kamper. Lars Magne Brataas fikk ingen og det synes Arnulf var ekstremt dårlig gjort av lagledelsen. Laget var allerede slått ut før siste kamp, men Lars Magne fikk ikke ett minutt på banen! Arnulf fikk med seg VM i Sverige i 1967 og i Frankrike i 1970.
Arnulf fikk også en fin karriere i Oslo sammen med Finn Urdal, Thor Nohr, Svein Slettan og Sverre Krogh. Svein Urdal var lagleder så det var en smule Elverums-dominans! For Arnulf sin del ble det fire fine år i Oslo med Oslo-studentene. I et trivelig og godt miljø, fikk han med seg 4 NM-titler med dem.
Tilbake i Elverum med bagasjen full av nye håndballerfaringer og med nystiftet familie i 1970, så var karrieren fortsatt blomstrende med flere landskamper. Han valgte imidlertid å avslutte landslagskarrieren etter den dramatiske massakren under OL i Mûnchen i 1972. Det sportslige kom helt i skyggen av at palestinske soldater kom seg inn i deltagerlandsbyen, der de drepte to israelske utøvere og tok ni gisler. Dramaet endte i et blodbad på flyplassen i Mûnchen.
Arnulf la opp som spiller i 1979. Han fortsatte imidlertid i håndballmiljøet i Elverum. Han trente guttespillere f. 1971 helt fram til 1989 da Thorir Hergeirsson tok over denne talentfulle gjengen. Da var Arnulfs gutter 18 år og dannet grunnstammen i laget til Thorir som han fikk slik suksess med.
Arnulf og Thorir fortsatte sitt gode samarbeid da Arnulf fikk hovedansvaret for rekruttene.
Han rakk også i perioden 1990-92 å trene en ny gruppe talenter – 1974-årgangen. Gode medhjelpere i oppmenn Dag Fornæss og Bjørg Olsen. Disse gutta vant både Peter Wesswl Cup og Narvesenserien. De tapte knapt en kamp i løpet av disse to sesongene.
Da Torir dro i 1994, tok Arnulf på nytt ansvar, nå som sportslig leder i ett år da Bogdan Zybulski var trener. Men etter det synes Arnulf at nok var nok! I dag følger Arnulf ivrig og interessert med i miljøet i og rundt herrelaget sammen med mange trofaste veteranvenner. Først under Christian Berge og idag under “Mikke” sin kyndige ledelse ute på parketten. Og godt spill begeistrer fortsatt hans bankende håndballhjerte. Vi kan trygt si at Arnulf er godt over gjennomsnittet håndball-interessert!
God håndballhelg!
Hein S. Ekeberg