TRENING I ELVERUMSHALLEN SENT OG TIDLIG!
Dag Vidar var en allsidig herremann som drev med flere idretter som gutter flest. Men håndball ble hans store lidenskap da storebror Morten også var en god spiller. Dag Vidar ble ivrigere enn alle andre i “faget” og hadde sin styrke nettopp fordi han var så ivrig og treningsvillig.
Han trente sammen med herrelaget om sommeren allerede som 13-åring midt på 70-tallet. Året etter var han fast inventar på A-lagstreningene og det ville være rart om dette ikke ga resultater. Han fikk sin første A-kamp et par måneder etter fylte 16 år mot Ham-Kam på nivå 2 i Elvishallen.
Det var spesielt en mann som var hans første forbilde, og det var Erik Augestad. Han lærte veldig mye av ham. Av andre nevner han også Erik “Arsen” Andersen og Arnulf Bæk.
Dag Vidar ble spillende trener allerede som 21-åring (!) i 1983/84-sesongen, og det var litt spesilt. Han følte seg ikke moden som trener, men det var så få andre alternativer. Men han var glad i å lede/trene andre. Han hadde over 30 A- landskamper som spiller, men ingen trenererfaring. Og Elverum hadde lange og sterke håndballtradisjoner og forventningene ble derfor store.
Men som aktiv spiller tok han turen til Kristiansand hvor Erik Augestad var trener og laget spilte på øverste nivå i Norge. Han ble ett år der før turen gikk til Oslo og Fredensborg/Ski. Der var han i 5 år før han flyttet til Bodø og avsluttet karrieren der i 1993. Men det var en merkelig opplevelse å komme til Elverumshallen å skulle spille en kamp som betydde noe FOR Bodø MOT Elverum. Men han fikk en god mottagelse. Og som han selv sier så var vel ikke det så rart da halve tribuna var slektninger!
Da han var ferdig med karrieren hadde han fått registret 150 landskamper – trodde han! Men forbundet innførte nye regler ved å digitalisere systemet som gjorde at en del kamper ble uoffisielle. Dermed gikk Dag Vidar glipp av bl.a. gullklokka da den offisielle lista ble offentliggjort og han står i dag oppført med 138 landskamper. Det skal ikke være mulig å “miste” 12 landskamper!
Dag Vidar husker spesielt Yngres Cup som de aller beste håndballminner. Han elsket turneringer, samværet med andre og alt som skjedde rundt ga sterke inntrykk. På 1970-tallet var det bare denne ene – Yngres Cup – i året å se fram til. I dag er det et hav av andre muligheter fra ungene er 7 år gamle og kan velge og vrake i ulike idretter.
Han sier utfordringen for Elverum i 2011 vil være å hente inn nye spillere ved behov, men også å få fram egne spillere som bidrar til å sikre identitet til laget. Han nevner Jon Refseth som en god bidragsyter gjennom sitt engasjement ved ELVIS (Elverum Videregående Skole). En sterk organisasjon er viktig og det har Elverum hatt lenge. Store og små sponsorer og ny arena gjør at Elverumshåndballen er en av de beste merkevarene i distriktet, mener Dag Vidar.
Til slutt en oppsummering som viser at Hanstad-familien var sterkt gjeldende i Elverum-håndballen da Dag Vidar var 15 år:
Far Vidar var formann, mor Aud i billett-luka, bror Morten spilte på A-laget, Dag Vidar på guttelaget og minstemann Pål på småguttelaget!
Dag Vidar hadde en voldsom kapasitet. Som 15-åring i 1977 så hans liv slik ut: Trente like mye som Oddvar Brå, styremedlem i Elverum supporterklubb, frilansjournalist i Østlendingen, håndballdommer når han hadde tid, med-trener på småguttelaget, spiller fotball, samt alpint og tennis når han har tid!
Målsetting: På A-laget når han blir 16 år, senere ungdomslandslaget og i framtida A-landslaget. Som yrke ville han bli lege. Han nådde målene, bortsett fra lege. Men han har doktorgrad på dopingproblematikk og er en av dem som har Norges høyeste utdannelse i idrett. Ikke verst, for å si det pent!
Vi bøyer oss i hatten for Dag Vidar, sliper håndballknivene og ser inn i krystallkula med stor optimisme fram mot sluttspillet!
GOD HELG til alle og enhver!
Hein S. Ekeberg