Historie fredag: “RULLETRAPP-FORMANNEN”
Det er mange måter å bli spurt på i forbindelse med å ta lederverv. Følgende samtale utspant seg og Erland forteller:
– En dag i 1983, da jeg var på vei opp og Knut Johansen på vei ned rulletrappa i Arkaden, sa han i det vi møttes:
“Vi mangler en formann i håndballgruppa, det tror jeg er en fin jobb for deg”.
“Det må jeg nok tenke litt på”, svarte jeg.
”Tenk fort`a, jeg ringer deg!”, ropte han fra nederst i trappa.
Knut Johansen var på denne tida leder i valgkomiteen i håndballgruppa og det var ikke langt fram til neste årsmøte. Erland syntes dette kunne være spennende å prøve, men ante jo ikke at hans JA skulle være starten på 17 års engasjement i håndballgruppa! Det ble tre perioder som formann. Etter dette tok han på seg ansvaret for å skaffe inntekter til A-laget. Med en sportsinteressert arbeidsgiver, så fikk han anledning til å jobbe med sponsorarbeid litt i arbeidstida.
Det var spesielt to tunge aktører på sponsorsida, og det var Basthjørnet og Sparebanken. Det var spesielt en kar som skilte seg ut på “giversida”, og det var Svein Myklevik. Erland brukte Svein som “sparringspartner” og læremester iht markedsføring og lærte mye av ham. Samtidig var Svein fantastisk verdifull som bidragsyter til Elverumhåndballen i mange år.
Erland husker spesielt en periode det var meget trangt økonomisk. Så trangt at de ikke hadde penger til å betale for at de yngste skulle få spille i kretsserien. Det var litt krise, men da dukket Svein opp i kulissene med et fantastisk bidrag på 70.000,- kroner (!). Deltagelsen i kretsserien var reddet!
På denne tiden var det tungt å drive med håndball i Elverum. Det var 2. og 3. divisjonspill på 80-tallet og lite publikum. Ingen penger til spillerkjøp og de var helt avhengige av egenproduserte spillere. Ved siden av økonomien gled Erland mer og mer over i en oppmannsrolle. Thorir kom inn som trener i 1989 og Erland fikk et godt forhold til ham. En ny trenings-kultur ble innført og den sportslige fremgangen uteble ikke. Thorir var av uvurderlig betydning for klubben. Bogdan Zybulski fikk han også et godt forhold til og Erland synes det var trist da han døde i 2008. “Rulletrapp-formannen” fortsatte i sitt virke med verv og ledelsesoppgaver helt fram til år 2000.
Spesielle hendelser som sitter igjen var bla. E-cupkampen mot Vrbas Figrad i Jugoslavia høsten 1995. Erland måtte inn til Oslo og Den Jugoslaviske Ambasaden for å ordne visum til alle som skulle reise. Det så uvanlig “strengt” ut på kontoret der, men etter litt fram og tilbake så fikk de sine visum utpå ettermiddagen. Det ble en del spesielle episoder på turen som de neppe glemmer! Treningsleieren på Island og i Polen var også to fine opplevelser.
Det Erland kanskje husker aller best, var sluttspillseieren i 1995 mot Runar. Erland var på 50-års svoger-feiring i Kristiansund da kampen gikk i Sandefjord. “Du har prioritert feil”, sa oppmann Per Gunnar Ekren “for vi vant!”. Da var gode råd dyre og Erlend ga beskjed til kona om å pakke kofferten: “Vi drar til Elverum og Alexis for å feire!”. Da var klokka 2000 på kvelden og kona syntes nok det var galskap! Turen hjem tok i underkant av 4 timer og kl. 2330 sto de på døra til Alexis for å feire sammen med resten av laget. Et utrolig engasjement!
Vi lar denne positive karen dra oss med inn i ukas GRUNDIGliga-kamper og spesielt Elverumskampene mot Arendal (onsdag) og Kolstad (søndag)!
GOD HELG alle sammen!
Hein S. Ekeberg