JAN CATO NABSETH – HARD SOM FLINT – Elverum
BILDET Jan Cato Nabseth i et perfekt hoppskudd i en hjemmekamp mot Njård. De to andre Elverum-spillerne på bildet er Arnulf Bæk (t.v) og i bakgrunnen Rolf Lundberg.

JAN CATO NABSETH – HARD SOM FLINT

Det var en spiller på Elverums A-lag som også utmerket seg på 70-tallet, og det var Jan Cato Nabseth. Han var en bauta i forsvar, men med en høy skadefrekvens.  Han tålte mye, men måtte stå over mange kamper på grunn av skade.

For å kunne forklare sin uredde spillestil sier han selv at han ønsket å gå foran som et godt eksempel og å vise vei.  Han har ikke tall på hvor mange ganger han måtte gå ned for telling, men han husker noen av de verste. “ –En gang fikk jeg en dytt så jeg stupte inn i kortveggen i Elverumshallen.  Jeg havnet på sykehus, måtte sy 15 sting i hodet og legges i strekk”!

“I en landskamp i Oslo i 1971, skallet jeg sammen med en lagkammerat og slo ut to fortenner.  En annen ting var at jeg hadde konstant trøbbel med Achilles, og en lyskestrekk fulgte meg nesten hele karrieren.  Ellers hadde jeg en masse småskader, og jeg har sydd i alt 37 sting bare i hodet!”,  sier Cato.

For å si det slik; dette kaller undertegnede å blø for drakta!

Cato fikk sin A-lags debut som 15-åring. Karriere-statistikken ser slik ut:

–  14 A-landskamper
–  12 juniorlandskamper
–  2 U-landskamper
–  3 nordiske junior-mesterskap
–  vant junior-NM for Elverum i 1962

Men Cato hadde også en annen interesse som har fulgt ham gjennom hele livet; nemlig SJAKK.  Han fikk nærmere 25 klubbmesterskap og fikk sitt første sjakk-brett som 12-åring. Han sier sjakk fortsatt er en stor lidenskap, men i vår teknologiske verden, så spiller han nå mest nettsjakk. Han holder fortsatt bra nivå og sjakk hjelper ham å trimme hjernen.

Sjakk og håndball har noen fellestrekk, bl.a. strategi og taktiske vurderinger underveis. Han hadde et godt overblikk og god evne til å dirigere medspillere i forsvar. Han fremhever håndball som et fenomenalt lagspill, samhold og kammeratskap som de viktigste elementene.

Til slutt sier han at Harald Tyrdal var den spilleren som var vanskeligst å møte.  Skuddarmen hans var vanskelig å få tak på!  Samtidig fremhever han Arnulf Bæk som sin beste medspiller.  De jobbet bra sammen både i forsvar og angrep.

Til slutt i dag ønsker jeg at fredagens semifinale i EM i Polen ender med seier!  En ulidelig spennende avslutning står for døren og døra skal stå åpen helt til søndag!  HEIA NORGE!

GOD HELG til dere alle sammen!

Hein S. Ekeberg