Han var med på alle Hammarbys tre strake SM-gull. Seks år i Elverum la grunnlaget for trenerkarrieren som senere har tatt ham til internasjonal topphåndball og det svenske landslaget. Han hentet Josef Pujol til Elverum – og Hammarby-trener Patrik Fahlgren er i dag hans nærmeste trenerkollega på landslaget. Når Elverum og Hammarby møtes tirsdag kveld, finnes det neppe mange som kjenner begge sider bedre enn Michael Apelgren.

Da trekningen sendte Hammarby til Elverum, var det én mann som fikk litt mer å tenke på enn de fleste.

Michael Apelgren har sterke bånd til begge klubbene.

I Hammarby var han med på den store gullperioden og tre strake SM-gull i 2006, 2007 og 2008. Senere kom han til Elverum, først som spillende trener og deretter som hovedtrener. Seks år i Innlandet ble starten på trenerkarrieren som siden har ført ham videre ut i Europa og til jobben som svensk landslagssjef.

I dag trener han Pick Szeged samtidig som han leder Sverige. Likevel følger han fortsatt begge sine gamle klubber tett.

– Det kiler litt ekstra når to klubber man alltid følger og har sterke bånd til plutselig skal møtes. Jeg så kanskje ikke akkurat den kampen komme, så det skal bli veldig morsomt å følge oppgjørene mellom klubbene, sier Apelgren.

Hammarby ga ham muligheten

For Apelgren startet mye av reisen i Hammarby.

Han var en del av laget som skrev et av de største kapitlene i klubbens håndballhistorie med tre strake svenske mesterskap. Men når han i dag ser tilbake på årene i Hammarby, handler det om mer enn medaljene.

– Jeg har alltid Hammarby å takke for at jeg fikk muligheten til å leve av håndballen. Vi hadde en tropp med mange spillere som var på vei framover i karrieren. Alle drømte oppover.

Akkurat den erfaringen har han tatt med seg videre som trener.

– Det har inspirert meg senere i trenerkarrieren. Jeg liker tanken på å hente yngre, sultne spillere som vil framover.

Han lærte samtidig hva det innebærer å være en del av Hammarby. For Bajen er ikke bare et håndballag, et fotballag eller et bandylag. Apelgren beskriver en klubbfølelse som gjennomsyrer Södermalm og menneskene rundt klubben.

– Det finnes en stolthet og patriotisme der, og litt av den følelsen av «oss mot verden». Kulturen rundt Hammarby er helt spesiell. Vanlige mennesker lever og ånder Hammarby, og de følger klubben sin uansett idrett og nivå.

Elverum ble grunnlaget for trenerkarrieren

I 2014 tok livet en ny retning.

Apelgren kom til Elverum som spillende trener. Det som fulgte skulle bli seks år hvor både treneren og klubben tok store steg.

Og når han i dag skal forklare hvilken plass Elverum har i hans egen historie, trekker han en direkte linje tilbake til Hammarby.

– På litt samme måte som Hammarby ga meg grunnlaget for å kunne jobbe med håndball, ga Elverum meg grunnlaget for å kunne jobbe som trener.

Årene i Elverum åpnet nye dører.

– Elverum hjalp meg med å komme ut i Europa, og det har igjen gitt meg muligheten jeg har i dag til å trene det svenske landslaget. På den måten henger Hammarby og Elverum sammen som klubber for meg personlig.

Det er kanskje nettopp derfor tirsdagens kamp blir så spesiell. To klubber som på forskjellige tidspunkt har vært avgjørende for livet hans, møtes for første gang i tellende kamp. Og koblingene stopper ikke der.

Så noe ekstra i Pujol

En av spillerne Apelgren trente i Elverum var Josef Pujol.

Pujol fortalte nylig til ehh.no at han lenge hadde drømt om utenlandsspill, men slet med å finne klubben som virkelig trodde på ham. Apelgren og Elverum ga ham muligheten.

Apelgren husker godt hva han så i svensken.

– Først og fremst var Josef den typen spiller jeg ofte leter etter. En spiller som er på vei fram og opp i karrieren. Jeg så Elverum som et veldig fint neste steg for ham.

Men det handlet ikke bare om potensial. Pujol hadde egenskaper Apelgren visste kunne bli verdifulle for et Elverum med store ambisjoner.

– Han hadde drivkraften, spillklokskapen, vinnerskallen og evnen til å konkurrere. Han var veldig god til å finne fram det lille ekstra når det trengtes. Det fikk jeg selv oppleve som trener. I de store kampene hadde Josef gjerne ti prosent ekstra når det gjaldt som mest.

Ett minne skiller seg naturlig ut.

– Det største er selvfølgelig da vi slo Montpellier med seks franske verdensmestere på laget.

Nå kommer Pujol tilbake til Elverum. Denne gangen i Hammarby-drakta.

Og historien mellom Pujol, Apelgren og de to klubbene startet egentlig allerede da svensken ble hentet til Norge.

– Den signeringen ble nok også til fordi jeg kjente både Hammarby og Elverum godt. Jeg var mer innsatt i hvem Josef var enn det man kunne fått gjennom bare å se en kamp på video. Det ble bra for Elverum, men det ble også bra for Josef.

– Hammarby er ekstremt preget av Fahlgren

Det finnes enda en sterk kobling mellom Apelgren og tirsdagens kamp.

På Hammarby-benken står Patrik Fahlgren. De to er nære venner, har diskutert håndball sammen gjennom mange år og jobber nå side om side med det svenske landslaget.

Apelgren mener det er umulig å snakke om Hammarbys reise tilbake uten å snakke om Fahlgren.

– Hammarby er ekstremt preget av Falle. De har gått fra Allsvenskan til Europa, og hele reisen har gått nedenfra og opp. De spiller og tenker slik Patrik tenker.

Det er også et lag Apelgren mener kan være vanskelig å forberede seg på.

– De er ganske vanskelige å lese. De spiller direkte og har bestemte ting de ønsker å gjøre, men det er ikke alltid så lett å se hva som kommer. De er gode til å kamuflere spillet sitt.

Da er det nærliggende å spørre om Fahlgren har brukt vennskapet og landslagssamarbeidet til å hente litt ekstra informasjon om Elverum før tirsdag.

Svaret kommer kontant:

– Jeg har advart Falle mot Nils Kristian Myhre og Kalle Björkman bak benken.

Vi velger å tolke det som at de sportslige hemmelighetene fortsatt er godt bevart.

To forskjellige klubber

Apelgren kjenner også norsk og svensk håndball fra innsiden. Han mener forskjellene mellom landene ikke er så store som man kanskje skulle tro.

– Det er veldig likt, og man blir inspirert av hverandre. Norsk håndball er kanskje litt mer skytterpreget, mens svensk håndball kan være litt mer søkende etter avslutninger fra seks meter. Ellers er det mye som er likt.

Men når han blir bedt om å beskrive Elverum og Hammarby som klubber, ser han tydeligere forskjeller.

– Elverum står alltid for en enorm sult.

Hammarby representerer noe annet.

– Hammarby har noe eksotisk over seg med supporterkulturen, Eriksdalshallen og supportere som synger i 60 minutter. Det er noe vi vanligvis ikke ser i håndballen. Det er annerledes, rett og slett.

Tirsdag møtes de to uttrykkene i TA.

– Det kommer alltid masse greier med Hammarby

Når Apelgren legger de personlige båndene til side og ser på kampen med trenerøyne, mener han Hammarby har gode muligheter til å gjøre livet vanskelig for Elverum.

Men da må svenskene lykkes med én ting:

– Hammarby har store muligheter dersom de klarer å bevare roen og holde de tekniske feilene nede. Da blir de ubehagelige for Elverum.

For Elverum mener han oppgaven blir den motsatte.

– Elverum må klare å stresse Hammarby og samtidig løse de taktiske problemene Falle og laget kommer med. Det kommer alltid masse greier med Hammarby.

Og så gjenstår spørsmålet Apelgren kanskje helst skulle sluppet.

Hammarby på den ene siden. Elverum på den andre. Josef Pujol ute på banen. Patrik Fahlgren på Hammarby-benken. Gamle venner og kjente ansikter rundt banen i TA.

Hvem holder Michael Apelgren egentlig med?

Svaret kommer med et smil:

– Her må jeg være nøytral. 😊

Det får vi nesten godta.

For når Hammarby og Elverum endelig møtes, er kanskje Michael Apelgren den eneste som har god grunn til å være akkurat det.

Tirsdag 29. september kl. 20.45: Elverum–Hammarby i TA.

#sammenforelverum