Hill from Hell, protester og råskap – dag tre i Trysil bød på alt
Klokken 06.45 ble dagen sparket i gang med styrketrening – og ikke av hvem som helst. En inspirert Thorsteinn Sigurdjonsson sørget for en vekking guttene sent kommer til å glemme. Med energi, humør og høy stemme fikk han liv i en gjeng som fortsatt hadde søvnen litt i øyekroken. (Se filmen på vår Facebook-side!)

Deretter ventet det mange omtaler som ukens store høydepunkt – eller kanskje største mareritt – avhengig av hvem du spør.
Hill from Hell
Spillerne ble delt inn i fire lag og sendt ut på den tradisjonsrike Hill from Hell. Oppgaven handlet om langt mer enn å komme seg til toppen. Underveis ventet utfordringer som satte både logikk, samarbeid, fysikk og evnen til å prestere under stress på prøve.
Konkurranseinstinktet var til å ta og føle på.
Det ble løpt, tenkt, båret, samarbeidet og kjempet med full guffe gjennom hele løypa. Ingen ønsket å gi bort en eneste meter.




Og som seg hør og bør når innsatsen er maksimal, lot heller ikke diskusjonene vente på seg.
Protestene kom ved lunsjbordet
Lunsjen ble nemlig alt annet enn stille og rolig.
Flere av lagene mente de hadde observert regelbrudd underveis, og det ble fremmet protester med stor overbevisning. Juryen tok dette på høyeste alvor, og fikk nok å jobbe med gjennom ettermiddagen.
Full fart også på håndballbanen
Etter en velfortjent pause var det klart for håndballtrening.
Selv med slitne bein var intensiteten høy fra første øvelse. Innsatsen var upåklagelig, og spesielt linjespillerne markerte seg med skikkelig råskap gjennom hele økta. Duellspillet satt, tempoet var høyt, og viljen til å vinne hver eneste situasjon var tydelig.
Jubel for vinnerlaget
Dagen ble rundet av med et verdimøte før det endelig var tid for premieutdeling og kåring av vinnerlaget i årets Hill from Hell.
Da resultatet ble offentliggjort, brøt jubelen løs.
Det var laget bestående av Eirik, Valdis, Kevin og Sondre som kunne strekke armene i været og motta velfortjent heder etter en dag der både hode, hjerte og muskler hadde blitt satt på prøve.

Tre dager inn i treningsleiren fortsetter gjengen å bygge både form, kultur og fellesskap – akkurat slik en treningsleir skal gjøre.

