Ikke perfekt, men herlig

Skrevet av fredrikruud

08.11.12

Vi var en del som satt på sidelinja – les foran TV-skjermen – og bet negler. Optimisten i oss sloss med pessimisten i takt med bølgingen i spillet mot Drammen om finaleplass i Spektrum lille nyttårsaften. For bølging var det. I største laget etter min smak, men seiersgleden blir ikke mindre etter en kamp med en del motgang, enn når det går glatt. Tenk hvor stor forskjell det er på å få finaleplassen og å miste den! Nå er vi garantert den romjulsgava som laget ga oss i 2008 (selv om det ble tap mot Runar) og i 2009, da de gikk helt til topps mot Drammen i sin hittil største triumf.

Slik kampene har svingt for laget vårt i denne sesongstarten, har vi – i likhet med spillerne – fått en usikkerhet som gjør at en lengter etter mer trygghet og stabilitet. I hvert fall vi tilskuere må nok innrømme at de samstemmige trenerne på alle eliteserielagene som tippet Elverum som seriefavoritt ga oss en falsk selvtillit på lagets vegne. Ikke så rart, egentlig. Laget var så å si det samme som i den gode forrige sesongen, bare med enda bredere spillerstall.

Dessuten har de spilt kamper i høst som har vist hva de kan når de får det til å stemme. I sånne stunder er det lett å tenke at de kan ta fram slik spill og samarbeid hele tiden. Selvfølgelig er dette noe de prøver alt de klarer. Ja, det er dette mesteparten av trening og forberedelser brukes til, nettopp fordi det er det vanskeligste for alle lag. Det vet egentlig enhver som har vært med i lagspill på et visst nivå. Noen ganger glir spillet bare i perioder, slik som nå mot Drammen. Men laget har enkeltspillere som kan slå til med strålende angrepsprestasjoner, slik særlig Steffen Stegavik startet og Erik Thorsteinsen Toft avsluttet denne kampen. Andre ganger kan det være for eksempel Andrè Lindbo eller Andreas Rønnberg eller Lars Nordberg som står fram og blir til mareritt for motstanderen.

Laget har ikke blitt den seiersmaskina som forhåndstipsene i høst fikk lurt oss til å tro. Men det er ikke for sent å bli det lille hakket jevnere som kan vippe kamper vår vei, slik som denne gangen. Det er opp til spillerne selv.  Individuelle ferdigheter har de til sammen bra med, men samspill og samarbeid kan de utvide så de får den felles tryggheten.

Og vi da, hva kan vi gjøre? Vi kan ta med oss de gledene og opplevelsene gutta gir oss, og huske på at kamper med både medgang, motgang og spenning er deilige å vinne. Også fra sidelinja.

Stein Berg